Høringssvar på forslag til ny generell del av grunnopplæringen

Høringsuttalelse til ny generell del av læreplanen/overordnet del – verdier og prinsipper

Lærerprofesjonens etiske råd ser mye positivt ved høringsutkastet og vil fremheve grepet som tydelig tufter ny generell del på menneskerettigheter og Barnekonvensjonen. Teksten har et lett tilgjengelig, presist og flytende språk.

Vi har imidlertid følgende merknader til utkastet:

1.     Overskrifter: 1. Overordnet del – verdier og prinsipper. 2. Prinsipper for læring og utvikling.

Rådet er kritisk til at tittelen er endret til "overordnet del". Benevnelsen "generell del" er godt innarbeidet i skolen. Alternativt vil en kunne tenke seg tittelen "grunnleggende verdier".

Læring og utvikling er individuelle prosesser som ikke kan la seg innordne etter prinsipper. En faglig ukorrekt tittel bør ikke brukes i en læreplan. Derfor bør denne delen kalles Prinsipper for opplæring eller bare Læring og utvikling,

2.  Form

I både del 1 og 2 innledes hvert avsnitt med en setning som er formulert som et læringsutbytte, uten at setningene eksplisitt er gitt en slik status. Læringsutbyttebeskrivelser i fagene har de senere årene fått i økende grad en styrende funksjon i skolens innhold og organisering.

Rådet ber Kunnskapsdepartementet avklare statusen på det som tilsynelatende nå er læringsutbytter i overordnet del.

3. Generelt: Synet på læring og på barn/elever

Utkastet kan etterlate et inntrykk av inntrykk av at dersom man bare gjør eninnsats, blir man kunnskapsrik, omsorgsfull, klok, osv. Hva med de som ikke klarer det? Dette er etisk problematisk. Alle barn blir ikke nødvendigvis som en ønsker.

Elevsyn/læringssyn i dokumentet framstår som i stor grad som individuelt og instrumentelt – en kausalitet mellom innsats og resultater. At lek ikke nevnes, både som viktig i seg selv og som grunnlag for læring, er et savn i utkastet. Uttrykksformen at skolen skal"utruste elever med motivasjon" viser en litt underlig bruk av motivasjonsbegrepet.

Vi finner ellers svært gledelig at departementet understreker at resultatstyring ikke skal føre til uheldige konsekvenser for elever og at vurderingsresultater i hovedsak skal fremme elevers læring og ikke dokumentasjonsbehovet i seg selv (s. 16).

Rådet anbefaler en gjennomgang av teksten med et særlig kritisk blikk på læringssyn og synet på elever.

«Etisk bevissthet» bør utdypes, ved for eksempel: «Etisk bevissthet er å kontinuerlig være på søken etter det rette og det gode» (s. 6)

Dybdelæring er et begrep som etter Ludvigsenutvalget er mye anvendt i skolesammenheng. Det bør i en læreplan ha en klar definisjon.

I definisjonen av kompetanse (s 11) burde også verdier være et element.

4. 1.2 Kultur, identitet og mangfold

Høringsutkastet sier: Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Opplæringen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, samtidig som den skal åpne dører mot verden og fremtiden. Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en avgjørende rolle i formingen av samfunnet. Denne arven har utviklet seg opp gjennom historien. Det har gitt grunnlaget for en styreform og en rekke verdier og kulturelle tradisjoner som bidrar til å samle menneskene i landet. Den samiske kulturarven er også en del av kulturarven i Norge.

Rådets kommentarer: I en årrekke har det vært en diskusjon om hvordan vi skal tolke landets samlede kulturarv, og rådet etterlyser en mer konkretisering av hva som legges i dette begrepet i den generelle delen. Vårt forslag er at ordet «kulturarv» fjernes, og at setninger med begrepet omskrives i noe mindre essensialistiske ordelag.

Mangfoldsbegrepet slik det anvendes, er ikke presist nok. Rådet ser gjerne at mangfold kan defineres videre enn etnisitet, religion og språk ved også å inkludere ulike former for funksjonshemming.

Det er positivt at generell del fokuserer på å skape en bevissthet rundt det norske  mangfoldet, men rådet er kritisk til å liste opp en rekke nasjonale minoriteter uten at det også påpekes at andre minoriteter er med på å forme den felles norske kulturen.

5. Skolen og lærernes flerkulturelle kompetanse

Høringsutkastet sier: Gjennom alle tider har samfunnet blitt påvirket av ulike strømninger og kulturtradisjoner. Kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold setter sitt preg på samfunnet og skolen. Skolen skal ivareta dette mangfoldet og inkludere alle. Dette stiller store krav til skolen og lærernes flerkulturelle kompetanse. Skolen skal støtte elevenes utvikling av egen identitet og legge til rette for at alle kan oppleve at de hører hjemme i skolen og i samfunnet.

Rådet vil anføre: På bakgrunn av nyere forskning vil ikke en flerkulturell kompetanse hos lærerne nødvendigvis bety at skolen klarer å ivareta mangfoldet og inkludere alle. Rådet foreslår at generell del vektlegger behovet for interkulturell kompetanse, hvor det i større grad vektlegges en relasjonell kompetanse med fokus på intersubjektivitet.

6. 2.2. Teknologi

Høringsutkastet berører både positive og mer utfordrende sider ved økt digitalisering av skole og barnehage. Det er viktig med "god dømmekraft hos den enkelte." Det er likevel ikke nok når en tar i betraktning den digitaliseringsbølgen som er på vei inn i undervisning.

Rådet vil anbefale at en i større grad også ser på systemiske utfordringer for eksempel ved bruk av robotteknologi når det gjelder spredning, lagring og personvern.

7. 2.4 Grunnleggende ferdigheter

Skolen skal legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet.

Rådet vil anbefale at sosial kompetanse legges til som en grunnleggende ferdighet i tillegg til de fem eksisterende.

8. 3.3 Profesjonsetikk

Lærprofesjonens etiske råd har et særskilt ansvar for Lærerprofesjonens etiske plattform. Det er viktig at også lærerplanens overordnede del også reflekterer profesjonsetikk.

Rådet anbefaler at man ipunkt 3.3 s. 17benytterog definerer begrepet «profesjonsetikk» for å skape ytterligere bevissthet hos lærere på det området.

9. 3.3. Foreldres/foresattes, elevers og andre yrkesgruppers rolle

Innledningen til kapitlet nevner de ansattes ansvar for skoleutvikling.

Rådet anbefaler at foreldre/foresatte, elever og andre aktører gis en tydeligere plass i utviklingen av skolen.