Høringssvar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kunnskapsdepartementet sendte ut forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver på alminnelig høring 20.10.16. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, jf. § 2 syvende ledd.
Høringsutkastet bygger på rammeplanen fra 2006, forslag fra en arbeidsgruppe ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard som leverte sitt forslag til ny rammeplan til Utdanningsdirektoratet våren 2014, Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015-2016). I tillegg bygger høringsutkastet på NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU 2015:8 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser, NOU 2015:2 Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og Prop. 33L (2015-2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) og Innst. 344 L (2015-2016). Prosessen før høringen har vært bred, grundig og har vart over tid. Kunnskapsdepartementet har arbeidet med ulike utkast med anledning til innspill på møter og fagseminarer. En rekke med fagspesialister, fagmiljøer og sektorrepresentanter og en egen referansegruppe har vært involvert i prosessen.
Følgende høringssvar spilles inn fra Lærerprofesjonens etiske råd
1. Rammeplanens omfang og struktur
Lærerprofesjonens etiske råd (heretter «rådet») ser positivt på at rammeplanen nå er kortet ned og gjort mer tilgjengelig. Et kortere dokument med mindre tekst, gjør at viktige verdier, begrep og oppgaver kommer tydeligere frem. Vi anerkjenner også at det er gjort relevante og viktige valg i arbeidet med å utvikle barnehagen i samsvar med utfordringene som finnes i barnehagen og dagens samfunn. Vi ønsker også innledningsvis å gi anerkjennelse for gjennomføringen av de fylkesvise høringskonferanser. Vi har forventninger til at det som kom frem i disse, vil bli tatt med videre i prosessen med å sluttføre arbeid med nye rammeplan.
2. Rammeplanens formål og innhold
a. Synet på barn
Barns medvirkning er i større grad vektlagt enn i tidligere rammeplan og det ser rådet på som positivt. Slik rammeplanen nå er formulert blir allikevel fokuset på normalprogresjon og «måle-veie logikk» stående i kontrast til medvirkningsfokuset. Rådet mener at rammeplanen fremmer et for snevert syn på normalitetsbegrepet der synet på barn er mer preget av barnet som objekt, ikke subjekt.
Utkastet er generelt preget av mangelforestillinger om barn; voksne er fremstilt som de som skal gi, barna som skal motta (omsorg, ferdigheter, kunnskap). På denne måte gjenspeiler ikke utkastet nyere forskning blant barn: barn som sosiale aktører og medskapere av kunnskap og kultur.
De minste barnas tilnærming til verden er svekket i utkastet. Språk kobles utelukkende til verbalspråk, kropp og affekter er utelatt som tilnærmingsmåter. Dette kan være med på å marginalisere de minste barna, og konstruere dem som mindre kompetente og meningsberettiget enn nødvendig
Den store satsing på psykisk helse i hele utdanningsløpet er ikke reflektert i rammeplanen.
Barns rett til integritet og personvern: Setningen fra gjeldende rammeplan «Dersom det skal settes opp spesifikke mål for enkeltbarn, må dette ha en begrunnelse, og målene må settes i samarbeid med foreldre og eventuelle samarbeidspartnere utenfor barnehagen» og «barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier» At disse er tatt bort fra høringsutkastet er en svekkelse av personvern. Rådet stiller seg kritisk til at det ikke legges noen føringer i.f.t dokumentasjon av enkeltbarn, men at ny rammeplan åpner opp for mer kartlegging og dokumentasjon.
På høringsutkastets s. 7 står det: Gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg skal barnehagen legge til rette for at foreldre og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger om barnegruppens trivsel, utvikling og læring». Rådet oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å se på denne formuleringen med tanke på barnas rett til personvern.
b. Lekens plass i barnehagen
Barns primære uttrykksform er leken. Av den grunn bør det presiseres i ny rammeplan at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, der leken er en kjernevirksomhet som alle aktiviteter springer ut fra. Ved å ivareta lekens sentrale plass verner man om barnas primære livsuttrykk. Rådet mener at lekens sentrale plass for alt innhold og oppgaver ikke kommer tydelig nok frem i dagens forslag.
Det er en tydelig «læringsvending» i utkastet. Det dreier seg om en dreining av fokus vekk fra fokus på lekens egenverdi og over på læring. Leken er i hovedsak blitt et middel for læring. Leksens posisjon som verdifull i seg selv uten tanke på mulig læringsutbytte svekkes ytterligere i utkastet.
Det bør være en presisering av barnehageansattes ansvar for å gi rom, også til det barn selv opplever som lek.
I kulepunktene for hva personalet i barnehagen skal, er det lagt opp til en voksen som skal observere, legge til rette for, fremme, observere og veilede. Dette oppleves som et svært snevert syn på voksenrollen i lek. Vi savner et kulepunkt som omhandler aktive voksne som deltar i leken på barnas premisser og ut fra et bredere syn på hva lek er
I utkastet står det at ansatte skal ivareta barnas behov for lek. Mens barnehagen skal fremme både danning, læring, sosial og språklig kompetanse. Gjennom at slike vesentlige ordlyder/språkformuleringer brukes, bidrar det til at noe løftes frem som viktigere enn andre: Å fremme blir viktigere enn å ivareta. I lærerprofesjonens etiske plattform står det at lærere og ledere også skal «fremme» barns mulighet for lek. Lek er der sidestilt med læring og danning.
Den frie lekens plass i hverdagen havner i skyggen av alle SKAL målene for personalet. Leken for lekens skyld må vike plass for læringsperspektivet. Lek er et mål i seg selv, ikke et middel for å oppnå målbar læring.
c. Personalets rolle
Det er en vesentlig økning i bruk av ordet «skal». Gjennom alle styrende SKAL-mål for personalet fratas barnehagen et pedagogisk handlingsrom og barnehagelæreren profesjonelle skjønn og autonomi svekkes.
Formuleringen «den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut ifra lokale forutsetninger og behov» som tidligere sto i forrige rammeplan er tatt ut fra dette høringsforslaget. Når dette skjer i kombinasjon med at eiers juridiske ansvar for kvalitet fremheves i høringsforslaget er dette svært urovekkende for barnehagelærerprofesjonens profesjonelle handlingsrom.
Det er alvorlige mangler rundt styrers og barnehagelærernes overordnede faglige og etiske ansvar. De faglige og etiske forpliktelsene må ivaretas av dem som har kunnskap om barn og som daglig er tett på barna, profesjonen. Barnehageeier har ikke kunnskap om de ulike barnehagene og barnegruppene på samme måte som de som daglig er til stede i barnehagene og vet hvilke pedagogiske vurderinger som bør tas.
Styrer er i det nye utkastet redusert til mellomleder med ansvar for å videreføre eiers krav fremfor å drive organisasjons- og endringsledelse for barnas beste. Styrer fratas dermed i stor grad sitt profesjonelle handlingsrom og skjønn.
Med tanke på at det er flere konkrete krav til ansattgrupper er det merkelig at assistentgruppen holdes utenfor. Assistenter utgjør den største gruppen av ansatte i barnehagen og er den gruppen voksne som i aller størst grad står for det daglige møtet med barna og har størst ansvar for å forvalte barns beste.
Rammeplanen er tydelig preget av et ønske om å utvikle et «verktøy» som gjør det enklere å føre tilsyn med barnehager og hvor det er juridisk lettere å gå barnehagene etter i sømmene. Rådet stiller seg kritisk til å formulere et rammeplandokument som i så stor grad formuleres som et styrings- og kontrollverkttøy. Rådet frykter at konsekvensen av dette kan bli at barnehagens samfunnsmandat og grunnleggende verdier kommer i bakgrunnen og blir underordnet målet om styring og kontroll.
For Lærerprofesjonens etiske råd
Alexander Meyer (leder)
Caroline Brandth (rådsmedlem)
Hilde Wågsås Afdal (rådsmedlem)