Høringssvar til rapporten "Et jevnere utdanningsløp"

Lærerprofesjonens etiske råd viser til ekspertgrupperapporten Et jevnere utdanningsløp som Kunnskapsdepartementet har sendt på høring, og takker for muligheten til å gi innspill til denne.

Lærerprofesjonens etiske råd støtter ekspertutvalgets anbefaling om økt bemanning og jevnlig profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen, men er uenig i at systematisk veiledet lek er veien å gå. FNs barnekonvensjon fremmer barns rett til spontan, ikke-obligatorisk lek foretatt for sin egen skyld, snarere enn som et middel for å nå et mål. Veiledet lek eller lekbasert læring er ikke satt i gang, styrt og strukturert av barna selv, og er derfor noe helt annet enn det FNs barnekomite definerer som lek. Tiltak som innebærer voksenstyrt veiledet lek, der målet er læring, vil redusere barns muligheter for og tid til lek for lekens egen skyld. Det er derfor vanskelig å se at slike tiltak er i samsvar med barnehagens verdigrunnlag beskrevet i barnehageloven og rammeplan for barnehager. Lærere og andre ansattes deltakelse i barns lek kan både være berikende for leken i seg selv og styrke relasjonen mellom barn og voksne, noe som kan bedre overgangen fra barnehage til skole, men deltakelsen må foregå på lekens premisser og ut fra barnas interesser. Rådet støtter ikke veiledet lek som tiltak i barnehagen.

Lærerprofesjonens etiske råd vil bemerke at tiltakene ekspertgruppa foreslår, i svært liten grad gjenspeiler barnehagens formålsbestemmelse. Barnehagen skal ifølge barnehageloven §1 anerkjenne «barndommens egenverdi», men dette perspektivet er fraværende i rapporten. Rådet er kritisk til vektleggingen av den langsiktige effekten av læringsfremmende aktiviteter i småbarnsalder, og vil minne om usikkerheten som er forbundet med å spå om fremtiden. Regnestykkene som presenteres i rapporten – at veiledet lek vil gi økt inntekt på 40000 kroner i et livsløpsperspektiv – fremstår som spekulative. Å gjøre langsiktig, økonomisk gevinst til mål for barnehagens pedagogiske arbeid står i kontrast til barnehagens formål om å anerkjenne barndommens egenverdi som en tid som verken kan forseres eller tas igjen.

Lærerprofesjonens etiske råd ser det ikke som formålstjenlig å innføre standardiserte verktøy og metoder i alle barnehager. Det er barnehagelærerne som innehar profesjonskunnskap og faglig skjønn til å vurdere hva slags metoder og verktøy som er hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner. Derfor er rådet uenig i ekspertgruppas forslag om å innføre ett bestemt observasjonsverktøy i alle barnehager – CLASS. Rådet mener dette forslaget signaliserer mistillit til barnehagelærerprofesjonens kunnskap, profesjonsetiske vurderingsevne og faglige skjønn, hvilket er avgjørende for at barnehagen skal kunne gi barna gode rammer for lek, utvikling og læring. Profesjonsetikken blir utfordret gjennom krav om standardisering, og barnehagelærerne havner i et krysspress mellom egne faglige begrunnelser og etiske vurderinger når de møter krav om å utføre vurderingsarbeid som ikke er i samsvar med disse.

Lærerprofesjonens etiske råd er enig i at barn som har behov for ekstra hjelp og støtte skal få dette, men er bekymret for at spesialpedagogiske tiltak som foreslås i rapporten for en bestemt gruppe barn, vil bli brukt generelt for hele barnegrupper. Dette kan svekke lærernes mulighet for utøvelse av sitt profesjonsetiske skjønn og skape et dårligere allmennpedagogisk tilbud for barna.

Lærerprofesjonens etiske råd er opptatt av at alle barn skal ha gode oppvekstsvilkår og mener at dette må sikres gjennom en rekke politikkfelt. Rådet ser med bekymring på lettvinte slutninger der utdanningssystemet blir ansvarliggjort for å utligne forskjeller i samfunnet som skapes på andre politikkfelt. Dette er en politisk tendens som gjør utdanningssystemet til syndebukk og som i ytterste konsekvens rammer de som de hevder å hjelpe.

Lærerprofesjonens etiske råd går sterkt imot i ekspertgruppens forslag om at det opprettes et nasjonalt forløpsregister med individdata for barn i barnehager og skoler. Et slikt register, og muligheten for å koble det til data fra andre kilder, er svært inngripende og problematisk ut ifra et personvernhensyn. For Lærerprofesjonens etiske råd er ivaretakelse av barnehagebarns og elevers personlige integritet svært viktig, og etter vårt syn er ekspertgruppens behandling av personvernspørsmål mangelfull. Utvalget nevner riktignok at det må en utredning av personvernkonsekvenser til for å kunne etablere et sentralt register over barnehagebarn og elever, men høringsnotatet underkommuniserer hva et slikt forløpsregister sannsynligvis vil inneholde av informasjon. Tilsvarende forslag har vært fremmet gjentatte ganger av ulike ekspertutvalg, men er hver gang blitt avvist fordi det ikke har vært sannsynliggjort at det verken er nødvendig eller forholdsmessig med hensyn til problemet det er ment å løse. Dette er et krav for at barns rett til personvern skal være ivaretatt. Det er urovekkende at ekspertutvalget ikke har satt seg inn i og tatt hensyn til kritikken som tidligere har kommet fra Datatilsynet, Utdanningsforbundet, sentrale forskningsmiljøer og andre høringsinstanser.

Lærerprofesjonens etiske råd mener ekspertgruppens sammensetning er for snever. Ekspertgruppen har ingen representanter fra lærerprofesjonen eller ansatte ved SFO, og rådet mener det er et problem at de profesjonene som arbeider direkte med barna, ikke regnes som eksperter på området. To av ekspertgruppens medlemmer har vært med på å utvikle flere av verktøyene som i rapporten blir fremmet som tiltak i både barnehage og skole. Dette burde utvalget i større grad problematisert ut fra et forskningsetisk perspektiv og vist større åpenhet om hvilke habilitetsvurderinger som er blitt gjort i denne sammenhengen.