Høringssvar til forslag om å opprette nasjonale individregistre for barn og elever
Lærerprofesjonens etiske råd viser til regjeringens forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven for å kunne opprette nasjonale registre med personopplysninger om barn i barnehager og elever i grunnskoleopplæring som er sendt på høring. Vi takker for muligheten til å gi innspill til forslaget.
Lærerprofesjonens etiske råd er sterkt kritisk til dette forslaget, fordi et slikt individregister vil gå på bekostning av barns integritet og sette hensynet til barns personvern til side. Lærerprofesjonens etiske råd ser heller ingen gode argumenter for at den typen kunnskap som kan trekkes ut av et slikt register og eventuelle sammenkoblinger med andre registre, er en type kunnskap som trengs for å utvikle en god skole og barnehage.
Hensynet til barns personlige integritet blir ikke ivaretatt
I Lærerprofesjonens etiske plattform er det et grunnleggende etisk prinsipp at den enkeltes egenart og personlige integritet fordrer respekt. Etter vårt syn bryter regjeringens forslag med dette prinsippet. Et individregister som det regjeringen har foreslått, og muligheten for å koble opplysninger fra et slikt register med data fra andre kilder, griper sterkt inn i enkeltmenneskers rett til å eie personsensitive opplysninger om seg selv og er svært problematisk ut fra personvernhensyn. Tilsvarende forslag har vært fremmet gjentatte ganger av forskjellige regjeringer og av flere ekspertutvalg, men har hver gang blitt avvist på grunnlag av at det strider med barns rett til personvern. I dette forslaget blir personvernkonsekvensene skissert, men de motstridende hensynene blir ikke gjort til gjenstand for drøfting. Det er urovekkende at regjeringen ikke har latt innvendingene de selv presenterer – og innvendinger som tidligere har kommet både fra Datatilsynet og andre høringsinstanser – få reell betydning.
Barns rett til personvern presiseres i artikkel 16 i barnekonvensjonen:
1) Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
2) Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Regjeringen har et spesielt ansvar for å beskytte barn mot den form for innblanding i privatlivet som alle former for brudd på personvernet innebærer. Lærerprofesjonens etiske råd ser ikke at dette særlige vernet er godt nok ivaretatt i foreliggende forslag.
Regjeringens forslag går på tvers av to sentrale prinsipper i personverntenkningen: prinsippet om formålsbestemthet og prinsippet om minimalitet.
Personopplysninger skal ifølge Datatilsynet «kun behandles for spesifikke, uttrykkelige, angitte og legitime formål. Det betyr at ethvert formål med behandling av personopplysninger skal identifiseres og beskrives presist. Alle formål skal være forklart på en måte som gjør at alle berørte kan forstå hva personopplysningene skal brukes til.» Å samle inn data om barn i stor skala til et generelt og relativt diffust formål, slik forslaget fra regjeringen åpner for, bryter fundamentalt med prinsippet om formålsbestemthet. Gode intensjoner – som for eksempel ønsket om å få mest mulig kunnskap for å kunne utvikle en god skole – er ikke tilstrekkelig for å sette personvernet til side. Når det i høringsnotatet hevdes at det allerede samles inn en rekke opplysninger av den typen som her foreslås å sammenstilles i et stort nasjonalt register, og regjeringen gir et inntrykk av at forslaget vil innebære en ubetydelig endring, er dette en tilsnikelse. Det er en grunnleggende forskjell på det å registrere opplysninger om barn (for eksempel om hvilke barn som går i barnehage) ut fra et helt bestemt formål (for eksempel å hindre at foreldre mottar kontantstøtte for et barn som har fulltidsplass i barnehage), og det å samle inn opplysninger i stor skala ut fra helt andre formål.
Prinsippet om dataminimering innebærer ifølge Datatilsynet «å begrense mengden innsamlede personopplysninger til det som er nødvendig for å realisere formålet med innsamlingen. Dersom personopplysninger ikke er nødvendige for å oppnå formålet, skal man heller ikke samle dem inn.» I regjeringens forslag om å opprette et nasjonalt individregister og gjøre det mulig å koble dette mot andre registre, er ikke minimalitetsprinsippet ivaretatt, men tvert imot erstattet med et prinsipp om «datamaksimering», altså en idé om at mest mulig opplysninger om hvert enkelt individ er et gode i seg selv. Slik Lærerprofesjonens etiske råd leser forslaget, er målet å samle opplysninger i størst mulig skala. Blant opplysningene regjeringen ser for seg å samle i registeret, er om barn som mottar spesialpedagogisk hjelp og barn av foreldre med lav inntekt (redusert foreldrebetaling). Inngrepet i personvernet vil dermed særlig ramme de barna og familiene som allerede er i en utsatt posisjon.
En viktig grunn til å ta hensyn til prinsippet om dataminimering og utelukkende samle inn og lagre opplysninger som er nødvendige ut fra et spesifikt formål, er at det alltid finnes en risiko for at opplysninger kommer på avveie, og at opplysninger misbrukes. Det synes som om regjeringen i sitt forslag tar for gitt at staten er – og alltid vil være – «god» og vil alle borgerne det beste, og at alle som får tilgang til registeret alltid vil handle til beste for dem som er omfattet av registeret. Vi har ingen garantier for at det alltid vil være slik. Også i et velfungerende demokrati representerer staten en sterk makt, og det er avgjørende for tillitsforholdet til borgerne at staten forvalter denne makten med ydmykhet og respekt for den enkeltes personvern.
Hvem som vil kunne få tilgang til persondata i det foreslåtte registeret, framstår som diffust. Koblingsnøkkelen til personidentifiserende opplysninger vil ifølge forslaget bare være tilgjengelig for den som behandler dataene, men det er uklart hvem og hvor mange som vil kunne få tilgang til denne nøkkelen. I høringsnotatet sies det blant annet: «Det er kun tillatt å benytte koblingsnøkkelen for å knytte opplysningene til fødselsnummer igjen når dette er nødvendig for å kunne oppfylle registerets formål.» Hva som er «nødvendig for å oppfylle registerets formål» er imidlertid uklart. Gjennom en subtil form for sirkelargumentasjon fremstilles dataregisteret nærmest som et mål i seg selv; å oppfylle «registerets formål» blir viktigere enn å forholde seg til barnehagens og skolens formål.
Prinsippet om samtykke er et viktig personvernsprinsipp. Regjeringen foreslår at personopplysninger om barn skal kunne samles inn uten samtykke, og det åpnes heller ikke for å reservere seg mot innhentingen av persondata. En praksis med å samle inn personopplysninger om barn i stor skala uten samtykke fra foreldre, mener Lærerprofesjonens etiske råd vil kunne skade tillitsforholdet som er så viktig for å kunne gi barn et godt tilbud i barnehagen og skolen.
I begrunnelsen for ikke verken å innhente samtykke eller åpne for at den enkelte kan reservere seg, skriver regjeringen blant annet:
«Registrering av slike personopplysninger kan oppleves belastende. En reservasjonsrett begrenset til sensitive/følsomme opplysninger vil samtidig kunne resultere i at elever med høyt fravær eller elever som mottar individuell tilrettelegging i større grad enn andre reserverer seg.»
Lærerprofesjonens etiske råd mener at dette ikke er holdbar argumentasjon. At registrering av personopplysninger kan oppleves belastende, er en vesentlig grunn til at den enkelte har rett til å eie personopplysninger om seg selv. At det kan oppleves belastende å gi fra seg personlige og private opplysninger, er ikke et argument for ikke å be om samtykke, men tvert imot et argument for at det må være opp til hvert enkelt individ å avgjøre om personopplysninger skal deles med andre.
I høringsnotatet understreker departementet selv at barn og elever er ansett som en særlig sårbar gruppe etter personvernregelverket, og notatet inneholder et lengre resonnement om hvor viktig det er å sikre barns personvern. Det sies blant annet:
«Personvern dreier seg om verdien av at hvert enkelt individ har råderett over opplysninger om seg selv. Dette er en forutsetning for privat meningsdannelse og for et velfungerende demokrati, og personvern er derfor både et individuelt og et samfunnsmessig gode. Sammenstilling av personopplysninger om barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring, og muligheten til å koble til andre registre, vil utgjøre et personverninngrep.»
Denne problematiseringen tillegges ubetydelig vekt, og det presenteres ingen reelle argumenter for at et så omfattende personverninngrep som forslaget utgjør, kan forsvares. Videre vises det til personvernforordningen som «fastsetter at barns personopplysninger fortjener et særskilt vern». Henvisningene til personvernforordningen blir stående som løsrevne sitater, og ikke som argumenter som bygges inn i et resonnement. Lærerprofesjonens etiske råd ser med stor uro på at barns rett til et særskilt vern på denne måten blir fine ord uten reelle konsekvenser. Hensynet til barns beste blir en form for skinnargumentasjon som gjør en utsatt gruppe samfunnsborgere enda mer sårbare. Barns rett til personvern framstilles som en brysom regel som potensielt kan stå i veien for regjeringens ambisjoner.
Hvis man først gir avkall på viktige prinsipper knyttet til personvern (formålstjenlighet og dataminimering) slik dette forslaget åpner for, er veien samtidig åpnet for å utvide registeret med nye opplysninger, slik at hvert enkelt individs råderett over opplysninger om seg selv og barns rett til særskilt beskyttelse ikke lenger tilskrives noen som helst verdi.
Det foreslåtte individdataregisteret gir ikke kunnskap barnehagen og skolen trenger
Regjeringen legitimerer forslaget med at individdata om barn vil kunne gi kunnskap som er nødvendig for å utvikle en god barnehage og skole. Tiltroen til kunnskapsgevinsten av å samle inn persondata i stor skala og å kunne koble dataene til andre registre er uttrykt slik: «Jo flere og mer detaljerte opplysninger i de nye registrene – og koblingsmuligheter til andre registre – desto større er kunnskapsgevinstene og mulighetene til å innfri de mange kunnskapsbehovene som er pekt på av offentlige utvalg og i innspill til departementet.»
Personvern setter en viktig skranke for hva som kan samles inn av opplysninger om barn. Hvis et individdataregister som etableres ved å sette hensynet til personvern til side, kunne gitt verdifull kunnskap, er dette kunnskap vi rett og slett må klare oss uten. Kunnskapsbehov legitimerer ikke brudd på fundamentale menneskerettigheter. Det er imidlertid vanskelig å se at den kunnskapen det foreslåtte registeret vil kunne gi, er kunnskap som trengs for å utvikle en god barnehage og skole.
Lærerprofesjonens etiske råd kan ikke se at det finnes noen gode argumenter for at barnehagen og skolen trenger den typen kunnskap som det foreslåtte individdataregisteret vil kunne gi, for å kunne realisere sitt formål. Det foreligger allerede dataregistre som kommunale myndigheter, og skole- og barnehageeier kan benytte i saker der slike data trengs for å ta gode beslutninger. Det finnes også mye kunnskap om hva som skaper et godt leke- og læringsmiljø for barn. Det som etterspørres fra lærere i barnehage og skole, er ikke store dataregistre, men flere ansatte. Ut fra den kunnskapen vi allerede har, vet vi at gode relasjoner og godt samspill mellom barn og lærer er en nøkkelfaktor for barns utvikling, trivsel og læring.
Regjeringen avslører med dette forslaget en naiv tro på at om vi bare vet alt om alle fra vugge til grav, vil vi finne nøkkelen til å vite nøyaktig hvilke tiltak som kan settes inn for at alle gjennomfører videregående skole, presterer godt i alle fag og klarer seg i arbeidslivet. Høringsnotatet etterlater et inntrykk av at et nasjonalt individregister er den siste brikken som må på plass. I realiteten er det høyst uklart hva den kunnskapen som eventuelt kommer ut av registeret skal kunne brukes til. Det er uklart hva denne kunnskapen vil kunne bety ved i hver enkelt barnehage og ved hver enkelt skole – der lærere alltid vil være prisgitt den konkrete konteksten og må finne løsninger der og da.
Lærerprofesjonens etiske råd vil også påpeke at kunnskap om hva som «virket» på hvilke måter, alltid vil være tilbakeskuende. Hva som er riktig å gjøre i framtiden, og hvilke effekter noe vil ha i nye kontekster, kan vi ikke overskue – uansett hvor omfattende personregistre som finnes.
Lærerprofesjonens etiske råd støtter ikke regjeringens forslag
Å verne om barns personvern er avgjørende i et demokrati. I personvernet ligger en skranke mot krenkelser av barns integritet og et vern av barns menneskerettigheter. Lærerprofesjonens etiske råd støtter ikke regjeringens forslag om å opprette nasjonale individregistre over barn i barnehager og elever i grunnskoleopplæring, først og fremst fordi barn og elevers rett til personvern ikke er ivaretatt, men også fordi det ikke vil kunne gi kunnskap vi trenger for å utvikle en god barnehage og skole.
I det følgende oppsummerer vi våre hovedpoenger:
· Forslaget strider imot demokratiske verdier der hvert individ har råderett over opplysninger om seg selv og barns rett til personvern, som er presisert i artikkel 16 i
FNs barnekonvensjon.
· Forslaget presenterer en overdreven tro på at økt datainnsamling vil løse flere av problemene i barnehage og skole.
· Gode relasjoner og godt samspill mellom barn og lærer er en nøkkelfaktor for barns utvikling, trivsel og læring, ikke store dataregistre. Registre over data som skolen og barnehagen har behov for, eksisterer allerede.
· Forslag går på tvers av to sentrale prinsipper i personverntenkningen: formålsbestemthet og minimalitetsprinsippet.
· Å samle inn personopplysninger om barn uten samtykke vil kunne skade tillitsforholdet som er så viktig for å kunne gi barn et godt tilbud i barnehagen og skolen.
· Kunnskapsbehov legitimerer ikke brudd på fundamentale menneskerettigheter, og det foreslåtte registeret vil heller ikke gi nødvendig kunnskap for å utvikle en god barnehage og skole.
På vegne av Lærerprofesjonens etiske råd
v/Birgitte Fjørtoft, leder
Solveig Østrem
Marius Andersen
Anders Flengsrud
Simon Malkenes
Lars Strande Syrrist
Øyvind Ekvik
Judith Klein
Reine-Marie Malkoun Eriksen
Anine Svendsen Hagen
Ketil Rogn-Hamre
Njål Vigleik Grene-Johnsen